Sterke kvinner hører hjemme på Cosmopolite

Skal man tolke publikums reaksjon, må et av de største musikalske høydepunktene fra forrige års kvinnelige artister ha vært Buika. Med en stemme som rommer så mye ærlighet og kraft og med potensiale til å forløse noe i enhver publikummer, er det ikke uten begrunnelse Buika har tittelen «Dronningen av flamenco».

Publikum har mange forløsninger i vente også denne sesongen. Fra lidenskapelig flamenco-dans, til et sårt og ungt pop-talent, til tradisjonsbæreren av griot og lengselsfylt fado, er det igjen sterke kvinnestemmer som når så langt inn i sjelen som kun kvinner kan.

Patricia Guerrero i Proceso Eterno 12. Mars

Under Oslo International Flamenceo Festival kommer Patricia Guerrero til oss med sin flamenco-forestilling «Proceso Eterno». Patricia har mottatt prisen «beste flamencodanser» fra Spanias kulturdepartement. Hun står med to føtter i hver leir; både den gamle tradisjonen og avantgarde. Forestillingen hennes «Catedral» gjorde henne anerkjent som en av de beste i sin sjanger, men den satte henne også fri som kvinne.

«Samtids, vågal, kreativ, fri, feministisk, kvinne…,bailaora».

Arrangement her. 

Leni Stern med Mike Stern Band 15. April

Leni Stern kommer til Norge før første gang sammen med sin ektemann, norgesvennen Mike Stern. Leni Stern ble valgt ut som en av de 50 mest sensasjonelle kvinnelige gitaristene gjennom tidene i Guitar Player-magasinet. Magasinet beskrev henne som en som overskrider musikalske sjangre i sin eventyrlystenhet!

Leni Stern har det siste tiåret blandet jazzlydbildet med utforskninger av Vestafrikanske stiler, ved å reise til Mali og Senegal og fremføre med blant annet Salif Keita. Gitaristen sier selv om hennes personlige syn på musikk at: «Musikk er det sanneste, mest vakre uttrykket av den menneskelige spiriten, den krysser grenser, oppløser klan-tankegang og binder oss sammen – hvis vi tillater den å gjøre nettopp dette.»

Arrangement her. 

Judith Hill 20. April

Fra å være protesje og bakgrunnssanger til både Prince og Michael Jackson har Judith Hill tatt steget frem til lyskasterne som soloartist og proklamerer høylytt og usjenert «Baby I’m Hollywood» på sitt nyeste album. 

Judith Hill er et barn vokst opp i musikkindustriens vugge; Los Angeles. Hennes japanske mor, Michiko, og hennes afroamerikanske far, Robert (Peewee) møttes i et 70-talls funk-band. Begge foreldrene spiller på scenen med Judith, Michiko på keyboard og Peewee på bass!

Arrangement her. 

Souad Massi 26. April

«Den vakreste kvinnestemmen i Nord-Afrika» er en av beskrivelsene som står ved Souad Massi, den algerisk-franske sangerinnen som har skrevet og sunget om frihet, rettferdighet og mot i over 20 år.

Sangtekstene i hennes siste album Sequana har sterke poetiske kvaliteter med linjer som «Tegn meg et hjem med store vinduer, - så lyset kan trenge inn til mitt hjerte». Og: «Tegn til meg en fugl, en fri fugl som ingen kan eie.»

Arrangement her. 

Mariana Mazú 28. April

Den argentinske vokalisten Mariana Mazú fikk Gardel-prisen for både årets beste tangoalbum og beste tangoartist i 2021. «La bella indifferencia» er tittelen på debutalbumet som fikk Marianna ut i rampelyset.

Anmelderen Maximilian Carranza fra avisen Tribuna mener at Mariana i sin eklektiske og fordomsfrie stil representerer et friskt pust i dagens tango. Musikken fra Buenos Aires viser seg å ikke ha grenser, noe den heller ikke burde ha.

Arrangement her. 

Kasia Sienkiewicz i Kwiat Jabłoni 5. mai

Kwiat Jabłoni er et av de mest populære bandene i Polen, og det yngre publikummet har omfavnet musikken de skaper. Deres tredje album blir snart utgitt, og etterfølger Niemożliwe fra 2019 og Mogło być nic fra 2021. Begge albumene nådde dobbel platina-status.

Kasia har spilt mer enn 200 konserter og har solgt ut noen av Polens største og mest prestisjefylte konsertarenaer. Kwiat Jabłoni betyr «Epleblomst» - et passende symbol som går godt overens med deres myke vokaler, nostalgiske stiluttrykk og unge uskyld.

Arrangement her. 

Cristina Branco 12. mai

«Branco har en egen form for drømmende innlevelse, som speiler både den portugisiske folkesjelen og hennes egen sårbarhet» skrev Dagbladets anmelder da Cristina Branco var i Norge ved en tidligere anledning. Sangerinnen har vært tilbake i Norge flere ganger og det norske publikummet har trykket den varme men samtidig melankolske fadosangerinnen til sitt bryst.

Det var ved å lytte til Amália Rodrigues, også kalt «Fadodronningen» eller «Portugals sjel» som fikk Cristina Branco til å bli fadista. I fjor feiret Branco 25-årsjubileum som artist. Hun kan se tilbake på 17 album og utallige konserter og festivalopptredener over hele verden

På konvensjonsbrytende vis makter Branco å bringe nye uttrykk og tolkninger inn i fado, sunget med lengsel, følsomhet, eleganse og forføreriske toner.

Arrangement her. 

Rokia Koné 13. mai

Koné blir kalt «Rosen fra Bamako» av folket i Mali, på grunn av den sterke skjønnheten hun bærer i sin stemme.

Selv om Koné ikke kommer fra en griotfamilie, så skriver hun som en griot. Hun er en kulturell vokter som minnes historien og bærer samfunnets samvittighet. «Griotens rolle er å forevige tradisjonen» sier Koné selv.

Anmeldere sier om Koné: «Hennes dypfølte spirituelle rytmer og lidenskapelige tekster har utfordret den Malinesiske psyken»

Arrangement her.